|
House of Difference (1994). 1-6 av 10. Fotografi og tekst. Variabel størrelse. 1-6 C-print, 30x83 cm
"House of Difference" nr. 1-10 (1994), er ein serie fotografi og tekst, laga i Barentsregionen under eit opphald på Norsk Russisk Kunstsenter, Kirkenes 1994. Verket består av 10 portretter av bestemødrer. Kvar og ein blei bedt om å trekke fram noko særskild frå eige liv og tekstane er basert på opptak av intervju/samtalar om eller med alle. Stadnamn er utheva for å understreke migrasjon. / House of Difference (1994). 1-6 of 10. Photography and text. Dimension variable. 1-6 C-print, 30x83 cm "House of Difference" no. 1-10 (1994), is a series of photography and text. It is made in the Barents region during a residency at The Norwegian Russian Art Center, Kirkenes 1994. It consists of 10 portraits of grandmothers. Each one of them was asked to highlight something special from their life, and the texts are based on recorded interviews/conversations about or with everyone. Place names are in bold type to emphasise migration. |
|
Residency på Norsk Russisk Kunstsenter, 01 mars – 31 mai, 1994.
Ein dag i januar 1994 fekk eg ein telefon frå Berit Andresen på kontoret på Statens Kunstakademi i Oslo. Berit spurte om eg kunne tenke meg eit opphald på Norsk Russisk Kunstsenter (NRKS) i Kirkenes. Det skulle vere på 3 månader med stipend og bustad inkludert. Trur ikkje eg brukte lang tid på å svare ja. Flyturen gjekk Oslo – Alta – Kirkenes. På turen frå Alta til Kirkenes snudde ein passasjer som sat på raden framfor meg seg og sa: «Har du familie i Kirkenes?» «Nei», svara eg. «Vi kjenner nokon som er heilt lik på deg.» No var dei to som hadde snudd seg. «Ho er vokalist i eit band som skal spele på 8. mars konserten på samfunnshuset», sa dei. «Viss du skal dit, får du sjå henne.» 8. mars var dagen etter, og NRKS hadde fått invitasjon til det russiske ambassaden på dagtid. Der var det mottaking med lett servering og hylling av kvinna etter russisk tradisjon. Om kvelden møtte eg dobbelgjengaren min i dokø på samfunnshuset. Eg blei overvelda av Kirkenes samfunnet. I ein by ikkje større enn «mitt» Florø med rundt 6000 innbyggjarar på den tida, var det overraskande mange med ulik bakgrunn og historie. Då teke i betraktning at det framleis låg lokk på opne diskusjonar om samiske folk og kulturar, men der fanst gråsoner. Det var omlag 60 nasjonalitetar representerte i Sør-Varanger kommune. Dette var til inspirasjon då eg starta arbeidet med det som skulle bli til portrettserien House of Difference. På biblioteket lånte eg bøker om lokalhistorie, fekk kjennskap til Pomorhandelen, fotografen Ellisif Wessel og Bente Geving, Samovarteateret, Russlands rolle i frigjeringa av Norge under 2. Verdskrigen, industrihistorie med Sydvaranger, skoltesamiske tradisjonar i Neiden, «Svenskongan», kva grensesituasjonen hadde gjort med familiar og vener som hadde blitt skilt frå kvarandre, osv. Fekk etterkvart også erfare dåtidas optimisme, skapt av omfattande kontakt mellom nabofolk i Norge og Russland. Både i form av kulturutveksling og næringsliv som tok seg opp etter Sovjetunionens fall i 1991. Det blei russisk språkkurs og, i tillegg til fleire besøk i Nikel og Murmansk. Ei av kvinnene i portrettserien, Gunnhild Schmidt var lærer på kurset, og leiar på turen til venskapsbyen Severomorsk. Severomorsk var og er hovudbase for den Russiske Nordflåten. Sovjetunionens fall hadde allereie sett sitt preg på byen som var i økonomisk krise og forfall. Vi budde privat og folk var svært gjestfrie. Det gjorde inntrykk å vere på samankomstar med blant andre ein godt vaksen russisk general som tok til tårene over å ikkje lenger ha eit arbeid å gå til. Det var difor kvinnene som heldt hjula i gang når mennene ikkje lenger hadde jobb. På ei omvising i eit kulturhus, der det og var fleire kunstnaratelier og ein kunstskule, sat der menn i full uniform og teikna studiar etter gipsmodellar. House of Difference I produksjonen av House of Difference, brukte eg enkelt utstyr med analogt kamera og ein lydopptakar. Dei portretterte kom eg i kontakt med gjennom nettverket til NRKS. Min uunnverlege Apple Macintosh LC M0350 med skjerm var og med på residency. Tolk måtte til då eg snakka med Zinaida og Veronika som budde i Nikel, og Maria i Murmansk. På dåverande Solenga flyktningmottak i Bjørnevatn møtte eg Hata og familien frå Bosnia Herzegovina. Gudrun, Borghild, Gunnhild, Ellen, Lisbeth og Oddlaug kom frå ulike stader i Norge og Finland. Tittelen House of Difference kom eg over i Donna Haraway si bok Simians, Cyborgs and Women - The Reinvention of Nature*1 (kjøpt på studietur til New York i 1992). På side 138 i kapittelet Gender for a Marxist Dictionary kom eg over formuleringa «house of difference». Det er Audre Lorde som har skrive det. «Being women together was not enough. We were different. [...] Being Black together was not enough. We were different. Being Black women together was not enough. We were different. Being Black Dykes together was not enough. We were different. ... It was a while before we came to realize that our place was the very house of difference rather than the security of any one particular difference. (Lorde, 1982 p.226)»*2 Kvinnene i mitt House of Difference er alle bestemødrer. Dei kom frå forskjellige stader og kulturar, snakka ulike språk og dialektar. Dei vart samla i ein portrettserie med tekst og fotografi. Den er deira «skilnaders hus».
|